Livet som student under koronakrisen
Livet som student under koronakrisen

Livet som student under koronakrisen

Korona kom plutselig og brutalt til Norge. Norge stengte helt ned. Flere tusen ble permittert og mange er fortsatt permittert. Skoler og arbeidsplasser ble stengt og vi endte opp med digital undervisning og hjemmekontor. Personlig hadde jeg ingen jobb før koronaen kom, så jeg slapp å bli permittert, men digital undervisning kom jeg ikke unna.

Jeg husker akkurat hva jeg gjorde da statsminister Erna Solberg, Helseminister Bent Høie og en haug andre helsetopper som jeg aldri har hørt om før praktisk talt stengte ned hele Norge. Jeg var ute og tok et par øl med venner da beskjeden kom og det ble en helt rar stemning på baren. Der satt vi 60-70 personer. Drakk øl og hygga oss før plutselig alle skulle være mest mulig hjemme. Før den dagen virket det uvirkelig at Norge skulle bli stengt ned på den måten. Ikke siden andre verdenskrig har det vært så strenge restriksjoner i Norge. Det satt ting i perspektiv for min del. Et virus som før mars bare var i Kina og Italia var plutselig i lille Norge. Det var en rar følelse

Før sommeren bodde jeg i kollektiv så det at jeg bare skulle holde meg hjemme var jo ikke så ille tenkte jeg, men lite visste jeg hvor mye mennesker faktisk trenger sosial kontakt. Men men, jeg kom meg gjennom det som føltes som endeløse timer på Zoom. Svarte skjermer overalt og lite interaksjon med både foreleser og medelever. Idag er jeg evig glad for at Høyskolen Kristiania valgte å endre de fleste eksamene våre til bestått/ikke bestått. Fordi Zoom drepte motivasjonen og interaksjonen, men vi kom oss igjennom selvom!

Når sommeren endelig kom var det en stor lettelse at restriksjonene også ble lettet på. Det ble en liten «pause» fra det å bare være hjemme. Noe jeg tror gjorde veldig mange godt. Jeg fikk møtt litt flere venner, selvfølgelig med metern, og det ga hvertfall meg som student litt pusterom. Jeg var også så heldig at jeg fikk meg en sommerjobb som ga litt mening i en ellers veldig rar hverdag. Gjennom sommeren jobbet jeg som veiarbeider hos Veidekke og det ga meg mye, selvom det var slitsomt til tider, men jeg fikk litt rutiner i hverdagen. Det er litt ironisk at jeg forrige år hadde rutiner i sommerferien, mens rutinene var helt borte i hverdagen.

Når sommeren var over og jeg skulle ta fatt på andre semester med digital undervisning hadde jeg mye større forventninger til hvordan Høyskolen leverte både faglig og sosialt gjennom digitale kanaler. Tilbake i mars var Høyskolen helt uforberedt på situasjonen, mens nå hadde de hatt god tid til å planlegge slik at undervisningen holdt et like høyt nivå som det ville gjort i en normalsituasjon. Høyskolen innfridde for så vidt på mange plan, men det var et enkelt emne med tilhørende forelesere som jeg tror rett og slett ikke klarte overgangen fra analogt til digitalt. Det tekniske var aldri på plass og det var generelt mye rot gjennom semesteret, men jeg kom meg igjennom. I det store og det hele leverte Høyskolen jevnt over et godt undervisningstilbud og et godt miljø, selv over Zoom. Og det lover godt for valgemnet digital markedsføring som jeg tar nå. Med forelesere som har spesialisert seg på det digitale må jo dette digitale semesteret bli enda bedre enn det var i klasserommet!

Alt i alt kan jeg ikke si at jeg har hatt det verst av oss studentene, men jeg føler med de som ble permiterte og stående uten noen form for kompensasjon, men helt ærlig så gleder jeg meg til normalen kommer tilbake og jeg kan klemme, møte og danse med vennene mine igjen.

/Sivert

6 Comments

  1. Fredrikke

    Veldig bra skrevet Sivert!

    Du får fram noen gode refleksjoner rundt situasjonen, samtidig som teksten er lett og levende og lett å lese.
    Du kan gjerne legge inn bilder, over-og underoverskrifter i fremtidige tekster for å gi enda litt mer liv i teksten. Ellers er du på god vei, og jeg gleder meg til å lese fler av innleggene dine!

    Bra jobba 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.