Kan Norge bruke blokkjeder?
Kan Norge bruke blokkjeder?

Kan Norge bruke blokkjeder?

Jeg har tidligere skrevet om flere av fremtidens teknologier og hvordan de fungerer. Idag skriver jeg om blokkjedeteknologi, hvordan det fungerer og hva det kan brukes til her i Norge.

Hva er blokkjeder og hvordan fungerer de?

Blokkjeder består av en rekke blokker og hver blokk inneholder en del informasjon, vanligvis data, en hash og forrige blokks hash. Dataen kan eksempelvis være en transaksjon, da vil det være informasjon om avsender, mottaker og hvor mye som blir sendt. En hash er alltid unik og kan sammenlignes med et fingeravtrykk. Endrer man hashen på en blokk vil innholdet i blokken endres.

Disse tre elementene alene gjør ikke blokkjeder trygge nok. For å ta et eksempel så har vi 3 blokker. Første blokk inneholder en transaksjon og en hash. Blokk nr. 2 inneholder en transaksjon, forrige blokks hash og blokkens egen hash. Tredje blokk vil da inneholde blokk nr. 2 sin hash, sin egen hash og en transaksjon. Hvis noen endrer blokk nr 2 blir hashen også endret. Da vil kjeden av blokker brytes og man kan se at noen prøver å endre blokkjeden, men dagens datamaskiner er så raske at de på noen sekunder kan endre alle hashene i en blokkjede. Derfor må man ha et lag til med sikkerhet for å sikre at blokkene ikke kan endres. Derfor har blokkjeder det vi kaller «proof of work». Det er en mekanisme som sakker ned tiden det tar å lage/endre en blokk. I eksempelvis Bitcoin sin blokkjede tar dette 10 minutter. Det betyr at hvis man skal endre en blokk i blokkjeden må man endre alle blokkene som kommer etter den i blokkjeden og når hver blokk tar 10 minutter kan det ta veldig lang tid.

Hashene og «proof of work» gjør blokkjeder veldig trygge å bruke, men blokkjeder bruker enda en metode for å sikre blokkjeden. Blokkjeden er ikke lagret på ett sentralt sted, men heller spredt rundt hos alle som bruker den enkelte blokkjeden, slik at alle har en kopi av hele blokkjeden. Derfor kan man kontrollsjekke hele blokkjeden på flere punkter. Så hvis en ny transaksjon blir gjort vil den nye blokken bli sendt til alle brukerne og kontrollert. Når flertallet av brukerne godkjenner blokken blir den lagt til i blokkjeden hos samtlige. Enkelt forklart er det slik en blokkjede fungerer. I hovedsak er blokkjeder brukt til kryptovalutaer idag, men mulighetene er store. Sikker deling av medisinske data og personlig identitetssikkerhet er noen av bruksområdene blokkjedeteknologien kan brukes til. Jeg gleder meg til å se hva fremtiden vil bringe med tanke på teknologien.

Jeg anbefaler også å se denne YouTube videoen fra Simply Explained som forklarer hvordan blokkjeder fungerer på en enkel og grei måte.

Video: Simply Explained

Kryptovaluta

Kryptovaluta er en av mange muligheter hvor man kan bruke blokkjede teknologi og idag skal jeg se litt nærmere på kryptovalutaen Bitcoin. Du har kanskje lest om bitcoin i nyhetene og at det er verdt mer enn noen gang i det siste. 9. januar var en Bitcoin verdt hele 40 000 dollar. Det er første gang en Bitcoin har havnet over 40 000 dollar noen sinne og i skrivende stund er en Bitcoin verdt 36 400 dollar. For å sammenlikne var en Bitcoin i juli 2010 verdt 0.08 dollar. Det sier seg selv at prisstigningen har vært helt enorm.

bitcoin

Kryptovaluta høres kanskje for veldig mange skummelt ut, men det er ikke så skummelt som du kanskje tror. I prinsippet er det egentlig bare en valuta som kun finnes digitalt i motsetning til tradisjonell valuta. Blokkjedene som brukes i kryptovaluta gjør at valutaen er mye tryggere enn tradisjonell valuta. Det er vanskelig å hacke og det er lett å se hvor valutaen blir sendt fra og til. Fordelene er at det kun er en person som kan eie akkurat dine Bitcoins av gangen og de kan bare brukes en gang. Valutaen kutter også ut et mellomledd i transaksjonene, eksempelvis den tradisjonelle banken (Lovett, 2018).

Hvordan kan blokkjeder brukes i Norge?

Som nevnt tidligere kan blokkjeder brukes til mye forskjellig og i Norge er det flere muligheter. Teknologirådet ved Hilde Lovett publiserte i 2018 en artikkel om blokkjeder og hvordan det kan benyttes i Norge (Lovett 2018). I artikkelen snakker Lovett om hvor det kan være hensiktsmessig å begynne med blokkjedeteknologien i Norge

Lovett nevner offentlige registre som mulige steder å starte med blokkjeder. Blokkjeder gir registre muligheten til å garantere integriteten til dataen og transaksjonene på en desentralisert måte. Offentlige etater kan etablere blokkjeder som dokumenterer eksempelvis gyldig innreise, førerkort, vitnemål og eierskap på eiendom. Det er en åpen og sikker metode sammenliknet med dagens metode som stort sett består av en database. Ved å benytte blokkjedeteknologien til slikt kan Norge hindre uønsket tukling med registre og systemer.

Deling av helsedata er et annen område blokkjeder kan gjøre en god jobb i Norge. Diagnoser, behandling og forebygging kan bli bedre og mer presis når helsetjenesten kan ta i bruk mer av innbyggernes helsedata, men det må kunne deles på en sikker og trygg måte. Blokkjedeteknologi åpner opp for akkurat dette. Det lar pasienter løpende kontrollere hvem de vil dele helsedataen sin med og hvordan de kan bruke den. Det er vinn-vinn for begge parter. Helsearbeidere kan lettere sette riktige og gode diagnoser og behandlinger og pasienter får bedre diagnoser og behandlinger.

Oppsummering

Blokkjedeteknologi er en svært spennende teknologi som jeg i fremtiden tror kommer til å bli svært aktuell for både Norge og resten av verden. Teknologien er fortsatt i stadig utvikling og forbedring vil det kun være fantasien som setter grenser for hva vi kan bruke teknologien til. Jeg gleder meg veldig til å følge utvikling av teknologien videre og hva den vil bringe til Norge.

Kilder

One comment

  1. Fredrikke Linnea Eriksson

    Heisann Sivert 🙂

    Flott innlegg.

    Jeg liker veldig godt hvordan du forklarer konseptet og at du viser til eksempler det kan brukes i praksis.
    Det er også supert at du legger ved video som også er med på å forklare hvordan det fungerer.

    Tittelen på innlegget er også fin, du svarer også på det som står i tittelen.
    Det sagt, er det også kjempe fint at du legger ved egne refleksjoner.

    Bra jobbet:) Stå på !!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.