Kari Traa – Den grønne strategitrappa
Kari Traa – Den grønne strategitrappa

Kari Traa – Den grønne strategitrappa

Den grønne strategitrappa eller 6-trinnstrappa er en metode for å analysere Kari Traas virksomhet for å kunne identifisere hvilke områder i forretningsmodellen som kan gjøres mer bærekraftig. Kari Traa er i dag en bedrift som har et eget fokus på bærekraft, men de har bevist valgt å ikke promotere dette i stor grad da de selv føler de kan bli enda bedre på dette.

Utvendige tiltak

Første steg i trappa er å se på de utvendige tiltakene virksomheten gjør. Dette er relativt enkle og lette tiltak å gjennomføre. Det er typisk å støtte lokale rydd-strandaaksjoner, gi penger til miljøorganisasjoner og andre enkle tiltak. Dette er tiltak som ofte blir sett på som såkalt grønnvasking (Ref. Gronnvasking.no), men de er like fullt viktige grep å ta (Stoknes, s 9.).

Selskapet Salesforce.com er et av eksemplene Stoknes trekker frem, selskapet har innført 1-1-1 modellen gjennom å gi 1% av alle programvare-lisensene gratis, 1% av alle ansattes tid til frivillig programmer og til slutt 1% av alle aksjene eies av en stiftelse hvor utbytte og overskuddet går til stiftelsens arbeid. Dette har inspirert over 700 andre selskaper, blant annet Tesla som har valgt å frigjøre alle patenter på batteriteknologi, slik at vi som en helhet kan utvikle EL-biler i et høyere tempo (Stoknes, s. 9-11).

Kari Traa har også lagt seg på denne linjen. I den nye kolleksjonen Wastelayer har de valgt å frigjøre teknikkene de har brukt for å produsere den. Målet bak dette er at bransjen som helhet jobber sammen om å utvikle nye, bedre og mer bærekraftige metoder å produsere sportsutstyr på (Kilde Karitraa.no).

Husrengjøring

Steg 2 i trappa handler om husrengjøring. Etter utvendige tiltak er det på tide å ta en titt inn i egen virksomhet. Det er å sørge for at lover og regler følges, eksempelvis forsvarlig håndtering av giftige stoffer i produksjon, samt HMS, forbedre arbeidsplasser og mye, mye mer (Stoknes, s.11-12). Kari Traa er åpne og transparente rundt deres visjon, mål og standard når det kommer til dette steget på deres nettside. Virksomheten følger lover og regler gjennom EU, FN og gjennom organisasjoner som IEH (Initiativ for etisk handel) og. BSCI. Samt har de skaffet forskjellige sertifiseringer som blant annet opprinnelse-, ullspinnings og IWTO-sertifikat (Kari traa.no).

Leverandørkrav

I neste steg i trappen retter vi søkelyset bort fra eget hus og mot leverandører. I dette steget ser man på leverandører av eksempelvis produksjon og stoff. Som nevnt tidligere har Kari Traa sertifiseringer på opprinnelsen og spinningen av ullen. De har derfor allerede sett på leverandører og satt krav til disse.

Produksjonen til Kari Traa foregår i Vietnam, Kina og Burma. Det er derfor opprettet et kontor med ca. 50 personer i Shanghai som har i oppgave å inspisere, sikre produksjonskvalitet og inngå avtaler med fabrikkene. Her får de hjelp av tidligere nevnte BSCI til å gjennomføre inspeksjoner som ikke bare inspiserer selve produktet, men fabrikkene som helhet. I samarbeid med IEH har de også utviklet en egen «Code of Conduct» for å sikre at Kari Traa som helhet møter FNs, ILOs og egne krav (Karitraa.no). Også på dette steget har Kari Traa gjort mye som er bra og reflekterer at virksomheten tydelig ønsker å bli så gode som mulig på bærekraft og sosiale forhold.

Driftsomlegging

I det fjerde steget snur vi oppmerksomheten til forbedringer i interne leveranse- og produksjons-systemer. Det aller første som bør gjøres her er å erstatte gammel teknologi med nyeste og best tilgjengelige teknolog i alle ledd (Stoknes, s. 17).

Det neste man gjør i dette steget er at man setter ned en gruppe som ser på hvordan man kan re-designe driftsprosessene. Kari Traa har gjort bærekraftige grep med Wastelayer kolleksjonen sin hvor de bruker 30% avkapp (Karitraa.no, u.d.), men nå må de også se på hvordan det blir produsert. Kan man gå fra «skitten»-energi til 100% fornybar energi? Kan det brukes mindre vann i produksjonen eller kan man gjenbruke vannet flere ganger? (Stoknes, s.17-18). Jeg er ikke så teknisk i hvordan vann brukes i produksjon av klesplagg, men jeg vet at noen klarer å finne bedre metoder.

Produktportefølje

I steg fem ser vi på hele produktporteføljen. Hvor og hva kan gjøres enda bedre? Kan materiale erstattes av enda mer miljøvennlig materiale? Og kan produkter repareres istedenfor å kastes og i hvilken grad har virksomheten tenkt på resirkulering av produktet når det ikke lenger kan repareres?

Dette er spørsmål man må stille seg selv i steg fem. Kan Kari Traa designe produkter hvor minst mulig materiale brukes i produksjonen, for deretter reparere produktene før man til slutt bruker hele produktet i produksjon av ett nytt produkt? Kari Traa har allerede begynt å teste ut dette med den nye kolleksjonen Wastelayer, hvor 30% av produktene består av avkapp fra egen produksjon av andre kolleksjoner. Det er foreløpig den blandingen de har fått til å fungere best (Karitraa.no). Kan de i fremtiden klare å øke prosenten og bruke resirkulerte produkter i produksjonen også?

Forretningsmodellen

Steg 6 handler om å se på forretningsmodellen som helhet. Forretningsmodellen til Kari Traa er som nevnt tidligere basert på en «utvinn-produser-kast-strategi». For å kunne ta det siste steget i trappen er det kritisk å se på forretningsmodellen og gjøre endringer i lys av det. Flere av verdens største selskaper har ikke et eneste fysisk produkt, eksempelvis Facebook, Netflix, Google og Airbnb. Kari Traa kan ikke kutte ut produktene sine, men de kan endre forretningsmodellen fra ett «utvinn-produser-kast»-standpunkt til ett «utvinn-produser-reparer-resirkuler»-standpunkt. Sirkulær økonomi, hvor vi tar vare på resursene vi har på en best mulig måte er essensielt for å virkelig kunne bli bærekraftige.

I neste innlegg vil jeg snakke om tiltak for økt verdiskapning og lønnsomhet.

/Sivert

Kilder

  • Kari Traa. u.d. karitraa.com Funnet Mars 15, 2021 . https://www.karitraa.com/no-no/blog/about-us/stories-about-kt.html.
  • —. u.d. karitraa.com. Funnet Mars 15, 2021. https://www.karitraa.com/no-no/bærekraft/.
  • —. u.d. karitraa.com. Funnet Mars 15, 2021. https://www.karitraa.com/no-no/blog/about-us/environmental-social.html?fbclid=IwAR2BXHNCi1OW19xdS7StRjkS9lLEPhHf-Sqe7lS5BJ22BC2Qtr1sKtXY2dQ.
  • Grønnvasking. u.d. gronnvasking.com. Funnet Mars 15, 2021. https://gronnvasking.no/
  • Stoknes, Per Espen. 2019. «Bærekraft og Bedriften: Den Grønne Trappen.» I Bedriften, av Sverre A. Christensen. Oslo: Universitetsforlaget.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *